Daniel Ewald, landscape architect MNLA

Analyse og registrering i Hamar sentrum

hamar

Første etappe i kurset LAA341 – Landskapet og stedet som sosial arena er gjennomført, med en ukes befaring og analysearbeid og sammenstilling i etterkant. Følgende er en oppsummering av analysearbeidet, skrevet av stud.lark Even Reinsfelt Krogh, Helle Blindheim Strandhagen og meg selv.

KVALITETER OG UTFORDRINGER
Hamar er en by i utvikling med stort potensiale og mange kvaliteter, både opplevelser av historisk arkitektur og fornminner, flotte naturområder og bynære aktivitets- og rekreasjonstilbud. Kommunen har også en handlekraftig og visjonær planleggingsavdeling som via utmerket bruk av kommunikasjon bidrar til å få folk med på endringene som kommer – og de kommer på rad og rekke.

Som “byen vendt mot Mjøsa” har Hamar en rekke utfordringer med tanke på direkte fysiske forbindelser mot vannet, bevegelsesstrømmen i nord-sydlig retning og utnyttelsen av verdifulle arealer i strandsonen. Mange av planene for strandsonen er lagt på is i påvente av endelig avklaring av ny jernbanetrasé gjennom byen og hvorvidt denne vil bygge på/utvide eksisterende trasé eller måtte legges om. Et prosjekt omhandlende Hamar sentrum vil måtte ta stilling til ulike alternativer i denne sammenheng, og vurdere ulike strategier.

Hamar har også utfordringer med selve bylivet; en kompleks situasjon som følge av blant annet motstridende interesser og konkurranse i handelsnæringen. Et godt bysentrum er avhengig av god og tilgjengelig handel, samt fleksible og anvendbare utearealer, døgnet og året rundt.

FORBINDELSER
Topografien og kvartalstrukturen i sentrum skaper gode visuelle forbindelser til Mjøsa, med siktlinjer i nord-sør retning. Forbindelsene øst-vest i sentrum er lettleste og innholdsrike, noe som gir gode forutsetninger for et levende bysentrum. Men den fysiske forbindelsen mellom sentrum og de attraktive områdene langs strandsonen er en av hovedutfordringene i byutviklingen videre. Dagens jernbanetrasé ligger på en voll og fører til at de nærliggende delene av sentrum på nordsiden mister helt kontakten og nærheten til strandsonen. I tillegg er det få og lite attraktive underganger som ikke bidrar til gode forbindelser.

Innholdmessig er forbindelsene nord-sør i sentrum noe mangelfulle. Her er det rom for å styrke sammenhengene ved å legge til rette for flere aktive fasader.

BARN OG UNGE
Man merker seg i Hamar sentrum at det er få barn og unge som oppholder seg der. En åpenbar årsak er mangelen på arealer med fleksibel bruksverdi. Det er dessuten påvist gjennom befolkningsstatistikk at de fleste barnefamilier bor i eneboliger et stykke fra sentrumsområdet, gjerne med private hager, hvilket tilsier et mindre behov for å “henge i sentrum”. Lekeplasser er så og si ikke eksisterende i sentrum med unntak av en liten del av Strandgateparken.

GRØNNSTRUKTUR
Hamar har en del vernet grønnstruktur i sentrumsområdet, da både som parker og alléer, men også som miljøer i villabebyggelsen. De har likevel noen utfordringer med tilgangen til grøntområdene. Det er dårlige forbindelser til Hamar park, og den fungerer dårlig som bypark. Strandgateparken er også noe skjermet fra byen, dog dette ble noe bedre da Strandgaten ble rustet opp. Koigen er også en god satsning for å få et godt grøntdrag langs med Mjøsa. Med sine planer har Hamar kommune jobbet med å få mer vegetasjonen inn i byen, noe som vil bedre byens grønne uttrykk. For å bevare boligområdenes grønne preg, må dette komme tydelig inn i planene, slik at nye boligprosjekter ikke vil forringe uttrykket.

BEBYGGELSE
Sentrumsområdet har veldig varierende bebyggelse. I sentrum viser dette hvordan byen har utviklet seg gjennom de forskjellige epokene både med stiler og idealer, noen steder fungerer det veldig bra; noen steder har gatene endt opp med døde fasader som ikke bidrar nevneverdig til byen.

I boligstrøkene er det to tydelige dominerende stiler; den klassiske byvillaen og sveitservillaen. Derimot har det i Østbyen blitt bygget blokk-bebyggelse mellom villaene, med den konsekvens at man har fått visse områder med «hummer og kanari» og gatestrekk som blitt lange trakter med bebyggelse som hverken tilfører sentrum noe eller bygger på villastrøket. Det er en klar utfordring her med å planlegge ny bebyggelse som passer sammen med historiske bygg.

VEIEN VIDERE
Personlig har jeg tenkt å arbeide med Espern-området. De rustikke materialene og vernede byggene samt posisjonen mot Mjøsa virker uimotståelig, og problematikken rundt ny jernbanetrasé vil kunne bidra til gode diskusjoner rundt byutvikling i området.

69877

Gamle Hamar jernstøperi på Espern. Det har siden blitt fylt ut anseelige arealer på østsiden, som huser blant annet et aktivitetssenter og næringsarealer i dag. Det foreligger planer for boligutvikling for området; målet er en flunkende ny bydel.

Filed under: Analyses, , , , , , ,

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

Calendar

September 2013
M T W T F S S
« Jul   Oct »
 1
2345678
9101112131415
16171819202122
23242526272829
30  

Instagram

Rhythm in the grass #details #landscapearchitecture #landscape #architecture #france #tb
%d bloggers like this: